Et Kinderegg av en utstilling

Helt siden vår art begynte å samle flokken sin på skinnfeller rundt bålet har hjemmet som konsept vært en markant del av vår bevissthet.

Mye mer enn bare en fysisk konstruksjon som gir ly mot elementene, er hjemmet også en mental konstruksjon. Her opplever vi (forhåpentligvis) trygghet, vi henter krefter, skjermer- eller isolerer oss fra verden utenfor. Her skapes drømmer, ofte omgitt av et interiør som gjenspeiler vår sosiale status, stil og smak.

Eiendomsmeglere selger muligheten for slike drømmer i sine boligannonser blant annet ved hjelp av interiørfotografier hvor potensielle kjøpere skal forestille seg en hverdag for seg selv og sin familie.

Real Estates

Dan Skjævelands utstilte fotografier har utspring i allerede eksisterende fotografier av boliginteriør og er hentet fra ulike eiendomsmegleres boligannonser. Fotografier som er ment å beskrive, dokumentere, og formidle følelsen av boligene som skal selges, gjenoppstår som nye, autonome bilder gjennom Skjævelands kamera. Han har fotografert hele- eller bare et utsnitt av de funne interiørfotografiene og dermed har han også måttet forholde seg til teksturen i papiret de er trykket på, blekket, fargene og lyset. Dette, sammen med nye utsnitt og endret fokus gjør at de fremstår med et helt nytt innhold og en uventet estetikk.

Interiørfotografens subjektive intensjon er nå erstattet av Skjævelands.

Resultatet er en underfundig utstilling. Et kinderegg om man må. Dels åpner den for en større forståelse både av fotografiet og interiørfotografiet. Men mer enn det stimulerer den til en større bevisstgjøring av våre omgivelser.

Fotografiet

Vi godkjenner gjerne uten forbehold tanken om fotografiet som en sann representasjon av virkelige hendelser, objekter, steder eller mennesker.

Skjævelands fotografier motsetter seg denne rollen som sannhetsvitne. Snarere rokker de ved vår forståelse av hva som er virkelig og oppfordrer oss til å se på våre omgivelser med nye blikk.

Publikum får ikke med seg noen «bruksanvisning» inn i utstillingen, foruten en kortfattet utstillingstekst. Denne forteller at kunstneren har oppsøkt eiendomsmeglere og fotografert fysiske boligprospekter og boligannonser gjennom utstillingsvinduer. Hvor og når er av underordnet betydning her. Alle de utstilte verkene presenteres under én felles, og tvetydig tittel; REAL ESTATES 2019 – 2022. Utover dette overlates betrakteren til selv å konstruere noen større sammenheng. I motsetning til tidligere erfaringer med den tidvis «vanskelig tilgjengelige» samtidskunsten, oppleves det her som et gunstig valg.

Haiku

Utstillingen består av alt fra estetiske små stilleben i prospektkort-format til sterkt forstørrede og uventede utsnitt som gjør det originale motivet til dels ugjenkjennelig, samtidig som definerte piksler eller raster i større grad danner nye mønstre. Slik imøtegår verkene eventuelle tillærte metoder for hvordan å lese fotografier. De lar seg ikke enkelt observeres for å forstås, men må leses uavhengig av bakgrunn eller sammenheng. Historien bak øyeblikksbildet erstattes av betrakterens egne forståelser. og erfaringer. Slik blir hvert bilde som løsrevne puslespillbiter eller gåter som etter hvert som de dekodes danner poetiske, visuelle haiku.

En annen vesentlig kvalitet i Skjævelands prosjekt ligger i åpenbaringen av det som skjer med fotografiene når de flyttes fra eiendomsmeglerens utstillingsvindu og inn i galleriets utstillingsrom. I det øyeblikk et objekt plasseres i et kunstgalleri forutsetter vi at det ligger en ferdighet, en kreativitet og ikke minst en bevissthet i det utstilte objektet. Gjennom å plassere objekter med en i utgangspunktet ikke-kunst-funksjon inn i en kunstsammenheng utfordres vår oppfattelse av hva som er kunst ytterligere.

Ofte ligger dilemmaet med denne type kunst i at en stor del av opplevelsen av den preges av tillitsforholdet mellom kunstner og betrakter. Verkets kvalitet påvirkes (i varierende grad) av betrakterens tro på kunstnerens bakenforliggende mening. Med utgangspunkt i en slik forståelse av kunst som meningsproduserende virksomhet innfrir Skjævelands underfundige prosjekt, hans særegne blikk på – og bearbeidelse av «readymades» eller funne objekter.

At betrakteren i tillegg selv stimuleres, og tidvis insisteres til å fullføre kunstopplevelsen gjennom en overføring av sine egne erfaringer gjør opplevelsen både berikende og krevende.

-Anne Therese Tveita, Stavanger Aftenblad), 28.10.2022

// (English translation):


A Kinder Egg of an exhibition

Ever since our species began gathering on animal hide around fire, the home as a concept has been a marked part of our consciousness.

Much more than a mere physical construction providing shelter from the elements, the home is also a mental construction. Here we (hopefully) experience security, we gather strength, shield, or isolate ourselves from the outside world. Dreams are being created here, often surrounded by an interior that reflects our social status, style and taste.

Estate agents are selling the possibility of such dreams through their housing advertisements, aided by interior photographs meant to help potential buyers imagine a daily life for themselves and their family.

Real Estates

Dan Skjæveland's exhibited photographs have their origins in already existing photographs of home interiors, and are taken from various estate agents' housing advertisements. Photographs that are intended to describe, document and convey the feeling of homes to be sold, are resurrected as new, autonomous images through Skjæveland's camera. When photographing these found interior photographs - whether by using the full image or details - he has also had to deal with the texture of the paper they have been printed on, the ink quality, the colors and the light. This fact, combined with his choices of framing and focus, makes them appear with a completely new content and an unexpected aesthetic.

The interior photographer's subjective intention has now been replaced by that of Skjæveland.

The result is an intriguing exhibition. A Kinder Egg if you will. In part, it opens up a greater understanding of both photography and interior photography. But more than that, it stimulates a greater awareness of our surroundings.

The photograph

We are happy to approve without hesitation the idea of the photograph as a true representation of real events, objects, places or people.

Skjæveland's photographs oppose this role as witness of truth. Rather, they shake up our understanding of what is real and encourage us to look at our surroundings with new eyes.

The audience does not receive an instruction manual to lead them trough the exhibition, aside from a brief exhibition text. This text inform us that the artist has approached estate agents and photographed their housing prospectuses and advertisements through display windows. The where and when are of secondary importance here. All the exhibited works are presented under one common and ambiguous title; REAL ESTATES 2019 – 2022. Beyond this, the viewer is left to construct any larger connection by themselves. In contrast to previous experiences with the sometimes "difficult to access" contemporary art, this is experienced as a favorable choice.

Haiku

The exhibition consists of everything from small, aesthetic still lifes in rack card format to vastly enlarged, unexpected perspectives that transform the original motif into something partly unrecognizable, aided by the defined pixels or rasters that help create new form. In this way, the works counteract any learned methods on how to read photographs. They cannot be easily observed in order to be understood, but must be read regardless of background or context. The story behind the snapshot is replaced by the viewer's own understanding and experiences. In this way, each image becomes like pieces of a puzzle or a series of riddles which, as they are decoded, form poetic, visual haiku.

Another significant quality in Skjæveland's project lies in the revelation of what happens to the photographs when they are moved from the estate agent's display window into the gallery's exhibition space. The moment an object is placed in an art gallery, we assume that there is a skill, a creativity and not least an awareness informing the exhibited object. By placing objects with what's essentially a non-art function into an art context, our perception of what art can be is further challenged.

Often the dilemma with this type of art lies in the fact that a large part of the experience is characterized by a relationship of trust between artist and viewer. The quality of the work is affected (to a varying degree) by the viewer's belief in the artist's underlying intention. Based on such an understanding of art as a meaning-producing activity, Skjæveland's intriguing project fulfills his distinctive look at - and processing of - "readymades" or found objects.

The fact that the viewer is also engaged, and occasionally insisted on, to complete their art experience through a transfer of their own history, makes the experience both enriching and demanding.