Real Estates, Dan Skjæveland

I 1965 tok den amerikanske kunstneren Dan Graham bilder av typiske amerikanske forstadshus til serien Homes For America. På dette tidspunktet var den mest toneangivende kunsten, minimalismen gjeldende: en kunstform som ofte bestod av serielle skulpturelle elementer i geometriske former, gjerne kuber eller trekanter. Homes for America var en ironisk kritikk av minimalismen ved at den viste at prinsipper som standardisering ikke kun var avgrenset til minimalismens estetikk, men det var et prinsipp som ble brukt i masseproduksjon av hus og bygningselementer. Modernitet var derfor synonymt med repetisjon, regularitet og masseproduksjon.

Noen år etter i 1970 laget Ed Ruscha, han også amerikansk, boken Real Estate Opportunities. Boken var en samling kjedelige sorthvitt bilder av lite innbydende tomter i Los Angeles. Om denne serien skal Ruscha ha sagt at «Noen ganger har de styggeste tingene mest potensial».

Både Ruscha og Graham var en del av en ny interesse på 60 og 70-tallet for det banale, dagligdagse - livet på highwayen, i forstadsstrøkene og supermarkedet.

Dan Skjævelands utstilling Real Estates, på Hå Gamle Prestegard, synes å stå i denne amerikanske tradisjonen der en interesse for det dagligdagse er viktig. I samtale med Skjæveland fortalte han meg at han har særlig vært interessert i fotografene Garry Winogrand og Lee Friedlander, som begge har fotografert gaten og dagliglivet i USA. Men for å vende tilbake til utgangspunktet: Skjævelands bilder knytter seg til Dan Graham og Ed Ruscha ved denne interessen i boliger. Men Skjæveland skiller seg også fra disse. Bildene hans er, slik jeg opplever det, mye mer styrt av en ubestemmelig fascinasjon – ikke så mye kritikk. Bildene som vi ser her i utstillingsrommet er ofte nærbilder av bilder av boligannonser fra Italia, Spania og Norge. Det er ikke bilder han har funnet på nettet. Han har gått den omstendelige veien det er å reise, for eksempel til Roma, og besøke 500 eiendomsmeglere, for å se på og fotografere bildene fra prospekter. Det som også skal nevnes er at i Syd-Europa er det vanligere at bildene er tatt av private, eller av folk som ikke er profesjonelle boligfotografer. Dette skiller seg fra norsk boligfoto som er svært profesjonalisert. Skjæveland fortalte meg at svært få av bildene her er fra Norge, og at han i de bildene måtte gå tett på detaljer for å få det personlige ståstedet han var ute etter. Det som er gjennomgående i fotoene er Skjævelands subjektive blikk. Han går inn og fokuserer på detaljer og menneskelige spor: som krøllete tepper, slitasje etter bruk, et rødt håndkle som er festet til komfyrdøren, en pute som ligger på en seng, noe flagrende stoff ute i en hage. Mange av bildene er snap-shotaktige, tatt ut av sin sammenheng. Isolert og sett. En annen ting som er viktig er bildenes tekstur: Det er litt uklart for meg hva som skaper denne, men det kan være snakk om at det er forstørret så mye opp at en begynner å se billedpunktene i bildet, eller at bildene er printet på et materiale som gir et mønster og ser lerretsaktig ut. Mange av bildene ser derfor rastrert ut, selv om de ikke er det (altså ikke trykket ved offset). Dette flater ut bildene, det gjør dem abstrakte. Det er med på å motarbeide realismen en forbinder med boligfoto - der en «bare» ser hva som er avbildet. Detaljutsnittene sammen med denne materielle kvaliteten gir bildene en type mystikk. Og jeg anbefaler dere å studere hvert bilde nøye. Denne mystikken fikk meg til å tenke på den franske filosofen Gaston Bachelard, en av de få tenkerne som reflekterer over betydningen hjemmet har i livene våre. Hjemmet er ikke bare et sted for å bo, men et sted for drømmer, sier han. Nåtiden blir derfor hele tiden gjennomtrukket av minner og drømmer. Skjævelands bilder kan være med å aktivere slike minner om hjemmet og historien.

-Christine Hansen, tale holdt på åpningen av Real Estates, Hå Gamle Prestegard, 10 sept.